Aremark kommune har mottatt spørsmålene under.
Spørsmålene blir videresendt til rett mottaker.
Vi vil legge ut svarene på denne siden når vi mottar dem.
Spørsmål fra Øygun Stjärne Nodeland:
På kommunestyremøte 29. September 2022 presenterte Zephyr AS to områder de mente var egnet for vindkraft. Bikjula og Kollerødfjellet. Hva er begrunnelsen for at Zephyr AS har ekskludert Kollerødfjellet fra planinitiativet som ble sendt inn på nyåret i 2024?
Svar fra Zephyr:
Vi har lagt frem arealer der vi har avtaler med grunneierne. Så har vi i møte med kommunen diskutert om det kan være formålstjenlig å utrede et større areal tidlig i planprosessen, for så å kunne innskrenke planområdet igjen i forhold til sårbarhet og andre forhold som avdekkes i utredningsarbeidet. Dette er ganske vanlig i planprosesser, og gjøres for å se planområdet i en større sammenheng.
Avgrensingen skal godkjennes av kommunen. Den vil være klar når vi varsler oppstart av planarbeidet etter sommeren.
Spørsmål fra Kjell Aspestrand:
Hvor mange tonn sement går det med til å lage et fundament og hvor mange tonn jern blir brukt til en vindturbin i Aremark?
Svar fra Aremark kommune:
Aremark kommune gjør ikke slike beregninger. Svar på relevante spørsmål i forhold til vindkraftsaker i Aremark forutsettes besvart i konsekvensutredning for det enkelte prosjekt.
Spørsmål fra Jan Stefan Karlsson:
Hei,
Har følgende spørsmål:
1. Når er det planlagt oppstartsmøtet iht Plan og Bygningsloven?
2. Hvem blir innkalt til medvirkning og er oppstartsmøtet åpent for allmenheten?
3. Er det utarbeidet et planprogram iht PBL §4.1? Om ikke, når er planprogrammet tilgjengelig på kommunens hjemmeside?
Svar fra Aremark kommune:
- Vi har nå begynt å saksbehandle planinitiativene. Når saksbehandlingen er ferdig vil vi avtale nærmere med tiltakshaver tidspunkt for oppstartsmøte. Når oppstartsmøtene blir gjennomført er dermed avhengig av fremdriften i kommunens saksbehandling og tidspunkt som passer for tiltakshaver.
- Oppstartsmøtet er ikke åpent for allmennheten. Reguleringsprosessen som sådan er imidlertid offentlig, slik at eksempelvis referatet fra oppstartsmøtet vil være offentlig.
- Kommunen har ikke mottatt planprogram. For planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det utarbeides planprogram etter § 4-1, jf. § 12-9. Forslag til planprogram blir gjerne utarbeidet i etterkant av oppstartsmøtet. Forslag til planprogram skal gjennom en medvirkning jf. ovenfor, og planprogram blir eventuelt fastsatt i etterkant av høring og offentlig ettersyn.
Håper dette besvarte dine spørsmål.
Spørsmål fra Søndre Lervik Hyttefelts Vei og vannlag v/Tor-Øyvind Halvorsen:
Hei, har et par spørsmål vedr behandling av denne saken.
- På hvilket nivå i kommunen skal denne saken behandles?
- Når skal den behandles?
- Når blir fristen for å komme med innsigelser satt?
- Er eventuelt fristen allerede satt?
Svar fra Aremark kommune:
Vindkraftsakene vil følge saksgangen for en områderegulering/reguleringsplan. Endelig vedtak vil skje av kommunestyret.
Sakene vil bli tatt til behandling hvis formannskapet i april velger å gå videre med disse planinitiativene.
Ettersom sakene følger reguleringsplansporet i plan- og bygningsloven, vil det åpnes for innspill både til planprogrammet og når selve planen legges ut på høring etter at konsekvensutredninger er utført, men før endelig vedtak i kommunestyret.
Spørsmål fra Elén Gjersengen Berg:
Har et spørsmål angående vindkraft sør.
Ser ut på kartet som om det «går rundt» Blanketjern. Her er det også en sikringssone rundt tjernet. Dette er jo vannkilden til hele Aremark. Hva med avrenning under anleggs- og byggeperioden, og også eventuelle ting som kan skje etterpå?
Svar fra Aremark kommune:
Vi er kjent med at tiltaket til Eidsiva Hafslund Vind har Blanketjern innenfor sitt tiltaksområde. Forholdene som du tar opp i ditt spørsmål vil være naturlig å adressere i konsekvensutredningen som må utarbeides, hvis det besluttes å ta dette planinitiativet til behandling.
Spørsmål fra Hans Nordberg:
Hei. Jeg har forstått det slik at det er en minsteavstand fra vindturbin til bebyggelse på 800 meter eller 4 ganger høyden på turbin. Jeg har hytte på Tolserud (Sverige) og den hytta som er nærmest har ca 200 meter bort til det området som er definert. Spørsmålet er da om minsteavstand kun gjelder i Norge og ikke over grensa? Grensa i seg selv stopper ikke lyd og lys. Et annet spørsmål er hva som skjer med eiendommene våre - noen av eiendommene vil få et betydelig verdifall. Hvordan er dette tenkt løst?
Svar fra Aremark kommune:
Aremark kommune har fått inn planinitiativ for tre mulige vindkraftverk i Aremark kommune. To av disse vil grense mot Sverige. Disse planinitiativene vil følge normal saksgang for reguleringsplaner (områderegulering) hos oss. Det vil si at vårt formannskap vil beslutte om tiltakene skal tas til behandling eller ikke. I det tilfellet det besluttes oppstart av planarbeidet vil vi følge sakene bli sendt på offentlig ettersyn/høring. I denne prosessen vil svenske myndigheter bli hørt. Endelig vedtak om en mulig omdisponering til vindkraftformål gjøres av kommunestyret i Aremark. I det tilfellet kommunestyret beslutter å omregulere et område kan tiltakshaver søke NVE om konsesjon til å bygge et vindkraftverk på området.
Som utgangspunkt mener Aremark kommune at tematikken du tar opp i ditt spørsmål rundt avstander, lyd m.m. bør behandles av NVE, og ikke under områdereguleringsprosessen som Aremark kommune har ansvar for å gjennomføre. Du kan lese mer rundt tematikken lyd, lys og arealbruk m.m. her: https://www.nve.no/energi/energisystem/vindkraft/kunnskapsgrunnlag-om-virkninger-av-vindkraft-paa-land/
Spørsmål om rundt en mulig verdiforringelse som følge av en vindkraftutbygging, er av privatrettslig karakter. Aremark kommune tar derfor ikke stilling til slike spørsmål.
Spørsmål fra Elisabeth Larsen:
Kan dere si litt om iskast og sikkerhetsavstand. Hva er sikkerhetsavstanden for å være sikker på å ikke bli truffet av iskast? Hvor langt er det til bebyggelsen i Aremark fra planlagte, oppførte vindmøller? Er det gjort undersøkelser hvordan vindmøller påvirker helsa til de som bor nære vindmøller?
Svar fra Aremark kommune:
Kravet i disse sakene er at NVE ikke kan gi konsesjon til vindkraftanlegg på land før kommunen har avklart tiltaket etter plan- og bygningsloven (m.a.o. fattet et planvedtak, primært i form av en områderegulering). I vindkraftsaker vil Aremark kommune bruke detaljreuleringssporet i plan og bygningsloven som utgangspunkt for prosessen når tiltakshaver søker om en områderegulering. Utgangspunktet ved en områderegulering er å lage en plan som avklarer hovedstrukturene innenfor et område. Forhold rundt iskast, sikkerhetsavstander, helseperspektiv m.m. er tematikk Aremark kommune legger til grunn blir greiet ut nærmere av NVE, hvis områdene blir omdisponert til vindkraft og tiltakshaver søker NVE om konsesjon.
Du kan lese mer om iskast, skyggekast m.m. på NVEs samleside for «Kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraft på land»: https://www.nve.no/energi/energisystem/vindkraft/kunnskapsgrunnlag-om-virkninger-av-vindkraft-paa-land/
Spørsmål fra Kjell Aspestrand:
Hvor kan jeg finne kart over plassering av vindturbiner i Haugskogen?
Svar fra Aremark kommune:
Aremark kommune har ikke fått, eller bedt om, et eget kart over plassering av vindturbiner. I saken som skal behandles av Aremark kommune skal vi som utgangspunkt vurdere områdets egnethet rundt en mulig omdisponering til vindkraftformål. Slik vi ser det nå, så er spørsmålet om hvor den enkelte turbin skal plasseres noe som ligger i NVEs konsesjonsbehandlingen å avklare.
Spørsmål fra Cathrine:
Eftersom ni projekterar vindkraftverk i närheten av en nationalpark, Trestiklan samt Stora Lee som ingår i Västra Götalands Läns bevarandeplan "Natura 2000-området" undrar jag om ni har undersökt vad som faktiskt gäller kring dessa områden och att sätta upp vindkraftverk intill dessa värdefulla områden. Är det ens undersökt?
Svar fra Aremark kommune:
Det er meldt inn to prosjekter som vil ligge langs grensen til Sverige. Hvis det blir besluttet oppstart av en områderegulering for disse prosjektene vil det bli utarbeidet et forslag til konsekvensutredningsprogram som må gjennomføres. Her vil man også måtte forholde seg til planer som også er utarbeidet av Svenske myndigheter. Svenske planer er ikke juridisk bindende for norske myndigheter og vil derfor kun være rådgivende for aktivitet på norsk side. I tillegg vil Espookonvensjonen ligge til grunn. Denne sier at det må gjøres konsekvensutredninger for tiltak som kan ha grenseoverskridende miljøvirkninger (EIA). Denne delen av arbeidet holdes i av det norske Miljødirektoratet. De vil på eget grunnlag høre tiltaket hos Svenske myndigheter. Om dette gjøres ifm reguleringsarbeidet som Aremark kommune skal utføre, eller om det gjøres ifm konsesjonssøknaden som avgjøres av NVE, er ikke endelig avklart, men vi antar at det blir som en del av det arbeidet som gjøres av Aremark kommune.
Spørsmål fra Hans Nordberg til Aremark kommune:
Hei.
Dette gjelder området sør for Bjørkebekk. Det er 10 hytter som ligger på et område som heter Tolserud. Den nærmeste hytta ca.100 meter fra der det er tenkt at det skal komme vindmøller. En ting er at dette er rekreasjonsområdet der vi går tur, plukker sopp og bær - dette er det mange andre som har fokus på og stiller spørsmål om. Jeg har to spørsmål:
1: Jeg vil tro at verdien på hyttene våre vil bli redusert. Får vi noen form for kompensasjon?
Svar fra Aremark kommune: En eventuell kompensasjon for en mulig verdireduksjon er et forhold mellom utbygger og grunneier/hytteeier e.l. som opplever at man har fått en verdireduksjon av et tiltak.
2: Når vil vi få informasjon fra utbygger?
Svar fra Aremark kommune: Utbygger har sendt inn sine dokumenter til Aremark kommune. Disse er publisert på kommunens nettsider. Vi vil starte opp arbeidet med planinitiativet nå i vinter. Ved beslutning av oppstart av planarbeidet vil saken følge plan- og bygningslovens bestemmelser rundt innbygger-involveringer og høringer.
Spørsmål fra Frank til Aremark kommune
Kommer denne strømmen meg til gode?
Svar fra Aremark kommune
All strøm som tilføres nettet kommer forbrukerne til gode.
I henhold til Zephyrs forslag vil man som innbygger kunne kjøpe strøm til selvkost. Viser til vedlegg 2 i Zephyrs søknad.
Spørsmål fra interessegruppa Mer Villmark Nå
v/Bård E. Andersen
Spørsmål til Zephyr AS
Vindkraftanlegg i landskapet Kollerødfjellet-Bikjula
Hvilken begrunnelse har Zephyr for å se bort fra det store naturmangfoldet i landskapet Kollerødfjellet - Bikjula der de nå vil lokalisere vindkraftanlegg?
Landskapet har en av landets største påviste forekomster av rødlistede arter i barskog.
Svar fra Zephyr AS
Hei,
Vi vil først understreke at vi er svært opptatt av natur, naturvern og klima. Vi håper vi kan få gjennomført en grundig utredning av naturen i dette prosjektet og hvilken virkning turbiner har på naturmangfoldet.
Vi inviterer også gjerne «Interessegruppa Mer Villmark Nå» til en kunnskapsbasert dialog fremover, da vi tror vi har mange sammenfallende interesser. Ta gjerne kontakt, vi er svært opptatt av dette temaet!
Med vennlig hilsen
Johnny Hansen
Zephyr AS
E-post: jh@zephyr.no
Mobil: 90714330
Post- og besøksadresse: Kalnesveien 5, 1712 Grålum
Hjemmeside: www.zephyr.no
Spørsmål fra Martin Engeset (Gruppeleder for Aremark Høyre, medlem av formannskapet og kommunestyret)
Spørsmål til Eidsiva Hafslund Vind (EHV):
På et hastig ekstraordinært innkalt formannskapsmøte 19. desember orienterte EHV om planer for utbygging av et gigantisk vindturbinprosjekt i Aremark. Selskapets orientering reiser mange spørsmål og jeg benytter derfor anledningen på vegne av Aremark Høyres kommunestyregruppe å stille følgende spørsmål til EHV:
1. Under formannskapets møte 19/12 ble det ikke opplyst konkret hvor det påtenkte vindturbinprosjektet var tenkt lokalisert, annet enn at formuleringen «Syd i Aremark» ble benyttet. Først 4-5 dager i etterkant av møtet ble deres (EHV) powerpoint-presentasjon oppdatert hvor selve planområdet var tegnet inn. Det viser seg da at området dere tenker å etablere et slikt anlegg er Aremarks del av Ankerfjella, tett inntil Lundsneset naturreservat på norsk side, Tresticklan Nasjonalpark på svensk side og Fuglen naturreservat i Halden kommune.
a) Hvorfor ble det ikke opplyst og vist frem på møtet i formannskapet at det var her dere tenker dere å lokalisere et slikt anlegg?
b) Hvor stort er det påtenkte planområdet målt i dekar og kvadratkilometer slik det er tegnet inn i den rettede powerpoint-presentasjonen deres?
c) Omregnet til arealet på en fotballbane, hvor mange fotballbaner vil planområdet utgjøre?
2. Gjennom den presentasjonen dere holdt for de folkevalgte i Aremark (formannskapets møte 19/12) opplyste dere heller ikke om hvor mange vindturbiner dere så for dere. Det var først etter et direkte spørsmål at dere anslo at det antall vindturbiner det er snakk om ligger i området 30-40. Har dere nå, 4-5 uker etter denne presentasjonen, en mer presis angivelse av hvor mange vindturbiner det er snakk om? Er det nærmere 30 eller nærmere 40? Hvor høye vindturbiner vil det være snakk om fra bakkeplan og helt opp til enden på turbinbladene?
3. Under formannskapets møte ble det hevdet fra deres side at det påtenkte planområdet var godt egnet og hadde et moderat konfliktnivå som økte sjansen for å få konsesjon. Det ble på spørsmål opplyst at dere hadde søkt faglige råd for å finne dette området. Hvilke fagmiljøer har dere hatt kontakt med som har ment at dette området har et moderat konfliktnivå, også i forhold til hensynet om å bevare verdifull natur?
4. I Dagsnytt 18-sendingen på NRK 25.08.2023 var det et innslag om bl.a. bygging av vindkraftverk på land. Statsråd i Klima- og miljødepartementet Espen Barth Eide ble spurt av programlederen, sitat: «Hva slags vindkraft er det som ikke må bygges?» Statsråden svarte, sitat: «Du skal ikke bygge i den mest karbonrike naturen». Gitt denne tydelige uttalelsen og det faktum at Stortinget innen kort tid vil vedta et forbud mot all nedbygging av myr, mener dere fortsatt at dette området har et moderat konfliktnivå?
5. Som påpekt under spm. 1 er det planlagte utbyggingsområdet lokalisert tett inntil to naturreservater på norsk side (Lundsneset og Fuglen) samt Tresticklan nasjonalpark på svensk side. Samlet sett utgjør Lundsneset og Tresticklan det største vernede naturområdet i skog i hele Sør-Skandinavia. Naturmangfoldsloven § 49, som omhandler utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde, er tydelig på at det må dokumenteres om vindkraftutbygging vil kunne påvirke reservatets verdi for blant annet fuglelivet. Hvilke vurderinger har dere gjort knyttet til dette?
6. Søndre Boksjø inngår som en svært sjelden naturperle i Lundsneset naturreservat. Under overskriften Østfolds villmark, er innsjøen beskrevet slik i naturbase.no:
«Foruten skogen er det knyttet store verneverdier til Søndre Boksjø, dyrelivet og selve landskapet. Sjøen med omgivelser utgjør et egenartet og vakkert sjø- og skoglandskap. Det er den eneste større innsjøen i Østfold som ikke er tilgjengelig fra offentlig vei. Med de intakte skogene, den varierte topografien, stillheten, dyrelivet, sjøene og myrene har området den mest villmarkspregede natur i fylket.»
(Kilde: https://felles.naturbase.no/api/dokument/hent/29409.PDF)
Fuglelivet i Søndre Boksjø er spesielt bl.a. med forekomster av hekkende fiskeørn, storlom, laksand, kvinand og strandsnipe og mange andre sjeldne fuglearter. Miljømyndighetene har gjennom en årrekke håndhevet svært strenge ferdselsregler, blant annet at det av hensyn til fuglenes mulighet til å hekke uforstyrret, ikke engang er tillatt å padle med kano eller kajakk, før etter 15. juli.
Er det ikke da veldig spesielt å tenke seg å anlegge et gigantisk vindturbinanlegg i umiddelbar nærhet av Lundsneset naturreservat og Søndre Boksjø, med de konsekvenser det kan få for sjeldne fuglearter?
7. Da selskapet Havgul AS i 2010 presenterte planene for utbygging for en tilsvarende stor vindturbinutbygging i Vestfjella (Kjølen Vindpark), skrev daværende fylkesmann Anne Enger da planene bare befant seg på meldingsstadiet, at: «Med bakgrunn i de dokumenterte miljøverdiene i området og manglende overordnet plan for vindkraftutbygging mener vi planene om Kjølen Vindpark bør avvises.» (Brev fra Fylkesmannen i Østfold, 25.06.2010)
På tross av denne klare advarselen om å gå videre med planene, valgte Havgul å lukke øynene og kjørte på videre i prosessen. Og pådro seg naturlig nok betydelige kostnader til konsekvensutredninger, konsesjonsbehandling osv. Vil EHV lytte til tilsvarende klare advarsler dersom det blir gitt denne gangen?
8. Nesten to år senere (02.04.2012), da konsekvensutredningen var ferdig, fremmet Fylkesmannen i Østfold formell innsigelse mot planene: «Fylkesmannen i Østfold fremmer innsigelse til søknad om konsesjon for Kjølen vindkraftverk i Aremark kommune og tilhørende nettilknytning i Halden. Vi mener den gjennomførte konsekvensutredningen i hovedsak bekrefter de store miljømessige verdiene i planområdet med omkringliggende arealer. Dette er i samsvar med de vurderinger og synspunkter Fylkesmannen tilkjennega i uttalelse av 25.06.2010)»
Hvilke faglige vurderinger har EHV gjort seg som skulle tilsi at det er mindre miljømessige verdier i Ankerfjella og omkringliggende arealer enn det som var tilfelle for Vestfjella?
9. Tre år senere (24.03.2015) og etter en årelang splittende og skadelig konflikt i Aremark-samfunnet besluttet regjeringen Solberg v/ Olje- og energidepartementet å si endelig nei til konsesjon for vindturbinutbyggingen i Vestfjella: «En vesentlig innvending som står igjen er hensynet til å bevare grønnstrukturen Ankerfjella, Vestfjella, Trømborgfjella og Rødnesfjella. Fylkesmannen i Østfold mener at den grønne korridoren bør beskyttes mot tunge fysiske inngrep av hensyn til frilufts- og naturverdier. Fylkesmannen mener videre at det er store miljøverdier i planområdet og omkringliggende områder, særlig knyttet til betydelige arealer gammel skog med tilhørende biologisk mangfold (herunder forekomster av sjeldne og trua arter), inngrepsfri natur med «villmarkspreg», friluftslivsverdier, stillhet og landskapsverdier. På denne bakgrunn fremmet fylkesmannen innsigelse mot konsesjonssøknaden».
Når hensynet til å bevare Ankerfjella fritt for tunge fysiske inngrep var en så tung del av begrunnelsen for å gi avslag på konsesjon til utbygging av vindturbiner i Vestfjella, hvordan kan EHV da mene at denne «indrefileten» av gjenværende natur i Østfold kan være godt egnet til et slikt utbyggingsprosjekt?
10. Dersom EHV mot formodning og på tross av alle de tunge, faglige innsigelsene mot et slikt prosjekt velger å gå videre i prosessen, når vil dere i tilfelle oversende en såkalt melding som skal til politisk behandling i Aremark kommune?
Svar: 10 spørsmål til Eidsiva Hafslund Vind
Eidsiva Hafslund Vind har identifisert et mulig vindkraftverk i området Blankefjell/Stangebråten. Det er Norconsult og Kjeller Vindteknikk som har utført arbeidet. Resultatet viser god vind, tilgang til nett, nærhet til eksisterende forbruk og akseptabel miljøpåvirkning. I dette området er det drevet aktivt skogbruk i generasjoner. Et aktivt og moderne drevet skogbruk trenger gode skogsbilveier, og slike veier finnes det mange av i og rundt planområdet.
Østlandet er i tillegg et område med stort kraftunderskudd, mye forbruk og med lite produksjon. I et normalår er kraftunderskuddet på Østlandet (NO1) ca. 17 TWh (NVE), som må dekkes opp av produksjon andre steder i landet og gjennom import. Det er omtrent 10 prosent av Norges totale kraftforbruk. Å bidra til klimaomstilling av industrien for å kutte utslipp og trygge arbeidsplasser, er drivende for våre vindkraftplaner. Det er også grunn nok alene til at vi mener det er verdt å undersøke dette prosjektet nærmere.
Se svar til Mer Villmark Nå for vår tolking av vedtak og konsesjonsavslag gitt til Kjølen vindkraftverk i 2013. Der viser vi til at teknologien har endret seg siden 2013 og at prosjektene har ulik geografisk plassering, naturverdier og samfunnsnytte.
Til formannskapet ble det først opplyst at prosjektet ligger sør i Aremark. Dette valgte vi å gjøre fordi det i dag kun er snakk om et foreløpig planområde – et potensial, ikke en plan. På forespørsel fra formannskapet har vi inkludert et kart over et foreløpig planområde i dokumentene som er tilgjengeliggjort på kommunens nettsider. Mer detaljert oversikt over foreløpig planområde vil komme tydelig frem i søknad om planinitiativ som leveres til Aremark kommune.
Det pågår for øyeblikket en prosess for å identifisere optimalt antall turbiner som kan imøtekomme nødvendig produksjon og samtidig ivareta natur og miljø. Det vi kan anslå som tidligere, er at tiltenkt område har et potensial for 34 turbiner. På bakgrunn av dialog og innspill vil det endelige antallet trolig nedjusteres. Navhøyden på turbinene som er lagt til grunn i våre beregninger er 166 meter. Til sammenligning er navhøyden på Marker Vindkraftverk 142 meter. Høyden på turbinen kan imidlertid variere ut ifra hensyn til omgivelser og hva som er tilgjengelig i markedet mot utbygging.
Når det kommer til omfang av det mulige planområde, vil ikke påvirket areal kunne sammenliknes med fotballbaner da foravtrykket er avgrenset til veinett og oppstillingsplass til hver enkelt turbin spredt ut over planområde. Til sammenligning er andel nedbygget areal i planområdet på Raskiftet vindkraftverk mellom én og to prosent. Ved å utnytte eksisterende infrastruktur, kan man sørge for at nye inngrep holdes så lavt som mulig. I vårt foreløpig planområde finnes det flere eksisterende skogsveier, så en eventuell vindkraftutbygging vil ikke påvirke arealer som defineres som inngrepsfrie (minst 1 km avstand fra større tekniske inngrep). Undersøkelser utført i konsekvensutredningen vil imidlertid være førende for valg av turbinlokasjon og tilførselsveier. Dette vil sørge for en mest mulig skånsom utbygging, samtidig som vi kan identifisere tiltak som bedrer forholdene for biologisk mangfold.
Vi er i dialog med kommunen angående videre prosess, og vil sammen med dem finne den beste løsningen for en god behandling. Vi skal være ærlige på at vi ikke har alle svarene i dag. Derfor mener vi det er klokt å gjennomføre en grundig utredning. På den måten får vi belyst alle temaer skikkelig og sikret en god og åpen prosess, som gjør Aremark kommune i stand til å ta en informert beslutning om den ønsker vindkraft hos seg.
Vi vet at dette er en stor og viktig beslutning for kommunen. Prosjektet har konsekvenser som er viktig å utrede, men kan samtidig utløse positive lokale ringvirkninger av betydning i form av økte og stabile inntekter, arbeidsplasser og muligheter for innbyggerne i Aremark.
Vedlegg: Tolkning av vedtak for Kjølen Vindpark mm.docx
