Organiseringen av atomberedskapen i Norge er bygget opp rundt Kriseutvalget for atomberedskap. Kriseutvalget består av representanter fra sentrale myndigheter som har et spesielt ansvar i håndteringen av en atomhendelse. Det er Kriseutvalget som er ansvarlige for, og har fullmakt til, å iverksette konsekvensreduserende tiltak. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet er leder og sekretariat for Kriseutvalget. Atomberedskapsorganisasjonen er opprettet for å stille ekspertise til rådighet for å håndtere atomhendelser og for å sørge for hurtig iverksettelse av tiltak for å beskytte liv, helse, miljø og andre viktige samfunnsinteresser. Norsk atomberedskap er konstitusjonelt underlagt Helse- og omsorgsdepartementet og forankret i kongelig resolusjon og strålevernloven. Atomberedskapsorganisasjonen består av Kriseutvalget for atomberedskap, Kriseutvalgets rådgivere, Kriseutvalgets sekretariat, samt Fylkesmennene og Sysselmannen på Svalbard som Kriseutvalgets regionale ledd.

Kriseutvalget for atomberedskap
Kriseutvalget for atomberedskap (KU) er sammensatt av representanter for sentrale beredskapsmyndigheter og ledes av direktøren ved Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. KU skal sørge for koordinert innsats og informasjon ved en atomhendelse, eller når en atomhendelse ikke kan utelukkes, og denne kan ramme Norge eller berøre norske interesser.
I en akuttfase har KU ansvar for 5 overordnede oppgaver med tilhørende fullmakter;

• Utarbeide tidlig og deretter løpende beskrivelse av situasjonen.
• Utarbeide og innhente prognoser for utvikling av situasjonen, stråledoser og risiko.
• Vurdere og eventuelt beslutte iverksettelse av konsekvensreduserende tiltak.
• Utarbeide informasjon om hendelsen, konsekvenser og tiltak.
• Senfase: Sørge for god håndtering også i de senere faser frem til håndtering overføres til de sedvanlige fagmyndigheter.

De forskjellige myndighetene i atomberedskapsorganisasjonen kan også iverksette egne tiltak gjennom egne mandater og hjemmelsgrunnlag. De faste rådgiverne for Kriseutvalget har relevant kompetanse og hjelpemidler for å kartlegge omfanget av konsekvensene ved en atomhendelse.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA)
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet er nasjonalt og internasjonalt kontaktpunkt og varslingsutsteder ved atomhendelser. Direktoratet leder Kriseutvalget for atomberedskap (KU), er sekretariat for KU og har operasjonslokaler for den nasjonale atomberedskapen. Mindre hendelser håndterer Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet på vegne av KU. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har ekspertise og utstyr for å kunne bistå i håndteringen av situasjoner på et skadested.

Regionale ledd
Statsforvalteren har en viktig rolle som Kriseutvalgets regionale ledd. Ved en krise skal de koordinere informasjon og krisehåndtering, og bidra til iverksettelse av samordnede tiltak regionalt og lokalt. Det understrekes at statsforvalterens samordningsansvar ikke er til hinder for at kommunene kan og skal samhandle med andre regionale aktører under en atomhendelse – som Mattilsynet og Politiet, for å nevne de mest aktuelle, se figur under:

Trusselvurderinger
Regjeringen besluttet i 2010 seks dimensjonerende scenarier, for å kunne prioritere behovene knyttet til samfunnet og samtidig planlegge en best mulig oppgradering av atomberedskapen.

De seks dimensjonerende scenariene for norsk atomberedskap

1. Stort luftbåret utslipp fra utlandet
2. Stort luftbåret utslipp fra fast virksomhet i Norge
3. Lokal hendelse i Norge eller norske nærområder uten stedlig tilknytning
4. Lokal hendelse som utvikler seg over tid
5. Stort utslipp til marint miljø eller rykte om betydelig marin eller terrestrisk forurensning
6. Alvorlige hendelser i utlandet uten direkte konsekvenser for norsk territorium

Konsekvenser etter nedfall i Norge
Selv om sannsynligheten for at en alvorlig atomhendelse skal inntreffe og ramme Norge eller norske interesser vurderes som liten, kan konsekvensene bli svært store. Eksempler  på konsekvenser er: 

Enkelte grupper i befolkningen, for eksempel barn, gravide og ammende og enkeltnæringer som reindrift eller utmarksbruk, er spesielt sårbare.

Kommunens plikt til å etablere beredskap mot atomhendelser er hjemlet i sivilbeskyttelsesloven §§ 14 og 15 om beredskap innenfor den kommunale tjenesteproduksjonen. Det er naturlig at det som omhandler atomberedskap i ROS analysen og planverk inngår i kommunens helthetlige arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Kommunens rolle og oppgave ved atomhendelser vil være å opprettholde egen tjenesteproduksjon. Kommunen skal bistå andre myndigheter med ansvar for gjennomføring av tiltak, generell ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og formidling av lokalt tilpasset informasjon, herunder også befolkningsvarsling.

• etablere kommunens kriseledelse 
• påse at de tiltak som er besluttet iverksatt blir gjennomført lokalt 
• påse nødvendig samordning av fagetatenes tiltak lokalt, f.eks. landbruk, helse, mattilsyn, miljø og fiskeri 
• videre bringe relevant informasjon fra ansvarlige sentrale og regionale myndigheter 
• legge til rette for effektiv informasjonsutveksling mellom de respektive fagetater 
• sørge for at relevante opplysninger gjøres kjent for statsforvalterens krisestab 
• bistå politiet i arbeidet med evakuering og sikring eller annet etter behov

Kommunal kriseledelse/ støtteapparat for informasjon
Ordfører og rådmann skal varsles ved alle omfattende hendelser/ uhell som involverer radioaktivitet. Kommunen bruker beredskapsplanen og CIM for hvordan man kommuniserer med befolkningen, media og andre virksomheter under slike krisesituasjoner, og hvordan man kunngjør tiltak iverksatt av Kriseutvalget.

Det kommunale tjenestetilbudet
En atomulykke og tiltakene som iverksettes ifm. med en slik ulykke kan ha betydelige konsekvenser for samfunnet. Kommunen skal planlegge hvordan den skal kunne opprettholde en mest mulig normal samfunnsdrift ved slike ulykker, slik at skadevirkningene begrenses mest mulig. Dette gjelder f.eks. drift av egne anlegg slik som skoler, barnehager, helseinstitusjoner ved iverksettelse av tiltak, samt øvrige tiltak for at lokalsamfunnet skal fungere i en forurensningssituasjon. Omlegging av drift ved ekstraordinære forhold kan skje ved redusert kapasitet og/eller økt belastning, ved at aktivitetene økes eller opprettholdes på normalnivå ved hjelp av ressurser fra andre kommuner.

Kommunens oppgaver ved atomulykker
I de tilfeller hvor det sentrale Kriseutvalget ved atomulykker trer sammen vil beskjed om iverksetting av tiltakene nedenfor komme fra Kriseutvalget, via Statsforvalteren, til kommunen. 

Kommunens oppgave:
Videreformidle informasjon om tiltakene og rapportere om gjennomføringen av tiltakene.

Målestasjoner og ressurser
«Radnett» er et landsdekkende nettverk av 33 stasjoner som kontinuerlig overvåker adioaktiviteten i omgivelsene. Formålet med målenettverket er å gi et tidlig varsel i tilfelle et ukjent radioaktivt utslipp rammer Norge. På radnett.nrpa.no finner du oppdaterte 1måledata og tidsserier fra alle stasjonene. Denne siden viser siste målinger fra hele nettverket. Klikk på navnet eller punkt i kartet for å se målinger fra stasjonen. Stasjonene måler doserate som angis i enheten µSv/h.

Oppdaterte måleresultater finnes på nettsiden til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

• Statsforvalteren
• Politiet 

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet er tilsynsmyndighet for strålevern i Norge og har utstyr og kompetanse som kan benyttes ved vurdering og handtering av ulykker med radioaktive kilder. Strålevernet har døgnbemannet telefonvakttjeneste.Varsling til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet av atomulykker og uhell/ulykker med

• Strålekilder
• Radioaktivt materiale
• Røntgenutstyr
• Forhold som kan ha eller har medført strålingsfare

Kontakt direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Rapportering
Ved uhell/hendelser der det sentrale Kriseutvalget er etablert skal kommunen rapportere til:

Statsforvalteren i Oslo og Viken
Telefon: 69 24 70 00
E-post: sfovpost@statsforvalteren.no
Organisasjonsnummer: 974761319

Ressursoversikt
Mulige atomhendelser må være gjenstand for egne ROS analyser og inngå som en del av kommunens overordnede ROS analyse som også vil være grunnlag for ROS analyser på virksomhetsnivå som også vil ha betydning for andre planer. Alt planverk samordnes med kommunens overordnede planer på beredskapsområdet. Det utarbeides en felles elektronisk ressursoversikt som alt planverk vil vise til og som kan oppdateres kontinuerlig og fanger opp utskifting av personell. 

Kommunalt ansatte med ansvar og kompetanse innen atomberedskap

• Kompetansebehovet i kommunen skal avledes av de seks dimensjoners scenarioer fra regjeringen 2010.
• Ved øvelser må det settes fokus på kommunens kriseledelse, samordning og samarbeid mellom berørte parter, informasjon og evakuering.
• Kommunen bør etterspørre overfor Statsforvalteren de styringssignalene som gis fra sentralt hold vedrørende kompetansetiltak for kommunen.
• Kommunen bør være spesielt oppmerksom på kompetansebehov for tilsatte i stillinger som er viktige for atomberedskapen.

Planvedlikehold, øvelser og kompetanseheving
Kommunens ROS analyse må oppdateres og beredskapsplanverket, herunder kommunens atomberedskap, må revideres og øves. Behov for kompetanse må inngå i kommunens kompetanseplan for beredskapsområdet. Planen revideres i henhold til revisjon og rullerings plan i overordnet beredskapsplan.