Vi har fått 30.000 av Gjensidige Stiftelsen. Søknadens overskrift var Samhold, mat og glede. Pengene er benyttet på følgene måte: Det er kjøpt inn to Espegaard kit. Altså en kasse med bålpanne, vaffeljern,toastjern, suppekjele mm som skal settes ut i gapahuken til Gøy på landet og Lavvoen mellom skolen og Lilkebyåsen dette for å kunne lage mer mat på bål. Bålpanna kan benyttes av alle i Aremark, men vi venter til utpå høsten med å sette det ut. Man har også arrangert to kokkekurs kvelder med Sebastian Eng fra Curtisen. Et for ungdomskolen og opptil 18 år og et for mellomtrinnet. Der laget vi gulrotsuppe/søtpotet suppe, bakte poteter, bakte rundstykker og lærte oss å lage våruller. Begge kvelder ble det kåret beste vårrull.

Kulturskolen har egentlig søknadsfrist 1. juni. Vi utsetter fristen til 19.juni på grunn av Skolefestivalen 18.juni. Kulturskolen tilbyr sang, piano, dans, gitar, trommer og teater. Teater hadde for få påmeldte og dans ble akkurat nok til at vi satte igang. I dans og teater er vi avhengig av en gruppe, de andre tilbudene er en til en. Sentrale føringer for kulturskole legger opp til mer inkluderende praksis slik at de vil være ønskelig og ha noe gruppeundervisning der vi har en til en. I tillegg til dagens tilbud ønsker vi å lodde stemningen for et tilbud innenfor visuell kunst (maling, tegning mm). Her tenkte vi en liten gruppe (4 til 7stk). Blir det nok påmeldte er det mulig vi setter i gang visuell kunst. Minner om at vi ikke har bindende påmelding før etter tre uker. Det vil si at elevene kan prøve 2 uker før det blir bindende fra og med den 3 uka.

SU/SMU gir i dag sin innstilling til mobilfri skole eller ikke. Elever på 5.-10.trinn samt ansatte har stemt på forhånd i forhold til mobilfri skole eller ikke. Det er også møte i Levekårsutvalget og FAU i dag.

4.-7.trinn har sykkeldag på mandag. Da blir det litt om vedlikehold og selvsagt øving på sykling i trafikken. Det er Trygg Trafikk som ordner med instruktør og opplegg.

I den nye opplæringsloven blir elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø videreført med noen få endringer. Kapittel 9A i dagens opplæringslov blir til kapittel 12 i ny lov. Ifølge den nye opplæringsloven skal skolemiljøet fremme «inkludering» i tillegg til helse, trivsel og læring. Innføringen av begrepet inkludering innebærer ingen nye plikter for skolen, men gir en mer dekkende beskrivelse av hva som skal til for at et skolemiljø er trygt og godt. Skolen skal jobbe for at alle elever opplever å høre til og være en del av et fellesskap. I den nye loven heter det at alle som arbeider på skolen har en plikt til å «melde fra» til rektor hvis de mistenker eller kjenner til at en elev ikke har det trygt og godt. I dagens lov heter det å "varsle".Begrepet må ikke forveksles med meldeplikten ansatte har til barnevernet. I den nye opplæringsloven er det innført generelle regler om det beste for eleven og retten eleven har til å bli hørt, som gelder for hele opplæringsloven. Skolen er forpliktet til å ta hensyn til elevens beste uavhengig av om elevene og/eller foreldrene ber om hjelp. Hva som er elevens beste, må vurderes konkret. Det kan for eksempel innebære at skolen må sette inn tiltak selv om eleven eller foreldrene ikke ønsker det. Det kan også innebære at skolen kan sette inn andre tiltak enn det eleven eller foreldrene ønsker. Hvis en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldrene fortsatt melde saken til Statsforvalteren etter at saken er tatt opp med rektor. Statsforvalteren skal avgjøre om skolen har oppfylt plikten til å rette opp situasjonen med egnede tiltak, og plikten til å lage en skriftlig plan (akivitetsplan). Dette skiller seg fra dagens opplæringslov, som sier at StatsforvaIteren skal vurdere om skolen har oppfylt alle delpliktene i aktivitetsplikten (kopi av ansnitt fra skriv til foresatte i haldenskolen).